Svein Nordahl

– den ligger bare der, Sukkertoppen, ren og uskyldshvit – det har den alltid gjort. I Efesos bodde det en gang en ung mann ved navn Herostratos. Denne krabaten tente på Artemis-tempelet i år 356 f.Kr. – hva gjør man vel ikke for å oppnå berømmelse? Herostratos fikk ingen glede av sin berømmelse, han ble dømt til døden … Likevel husker vi ham enda i vår tid gjennom uttrykket «herostratisk berømt», et uttrykk som ofte blir feil brukt; det har nemlig ingenting positivt ved seg – det er ene og alene en negativ og vond berømmelse. Vi må ikke miste Sukkertoppen! Den har sin lokale berømmelse og vi har alltid brukt den til gode utflukter og trivelige turer – selv om den utfordrer oss, både med bratte lier og steinete stier. Berømt og herostratisk berømt … bare VI kan fjerne det herostratiske fra Sukkertoppen, og vi skal heller ikke dømme den til noe som helst: Den vil nemlig overleve oss alle sammen! (Klikk på bildene for større utgaver – Photo©Torbjørn Johnsen)

Sukkertoppen

Selve rasområdet

De berørte husene

Med Sukkertoppen i bakgrunnen

Raserte spisshus

Et vondt syn

Longyearbyen og hele området her omkring fikk enorme snømengder under stormen – ingen av oss har vel noen gang sett maken til dette! Nå starter den møysommelige jobben med å fjerne disse snømengdene, og det vil nok ta en stund før byens ferdselsårer igjen kan trafikkeres som normalt. Her er et par eksempler fra midtbyen: Biltakene stikker så vidt opp av snømassene, og snøryggen bortover Vei 234 er flere meter høy – se på menneskene borterst i bildet … og alt dette skjedde på bare noen få timer! (Klikk på bildene for større utgaver!)

Parkerte biler i byen (Photo©Frank Jakobsen)

Snørygg i kjørebanen (Photo©Torbjørn Johnsen)

Det blåste godt og falt mengder av snø i løpet av stormnatta. Men dette var slett ikke de sterkeste vindene jeg har målt på Vestpynten: Sørlige vinder som kommer i kast ned fra fjellene har jeg målt til 44.4 m/s – de østlige vindene vi hadde denne gangen var ikke over 32 m/s. Alzheim og Vestpynten havner litt i le under slike forhold – det var nok Longyearbyen som fikk de hardeste trøkkene …

Masse snø ute –

Og koselig inne –

Longyearbyen under stormen

En helt fantastisk opplevelse, med gode venner på besøk! Bildene er tatt av Erik Faarlund og Svein Nordahl 🙂

– og plutselig ble det mørkt … midt på dagen! (Photo©SN)

Solformørkelsen er total! (Photo©EF)

Slik ser det ut UTENFOR det formørkede området … (Photo©SN)

Månen kommer til syne i kanten av sola – (Photo©EF)

Det går tydeligvis mot høst, og dette skjer nesten uten at sommeren har vært innom Longyearbyen i år ;( Akkurat nå har pøsregnet tatt en pause, og sola skinner på fjellene nord for Isfjorden – vakkert! Men sola kan godt komme hit også … Våre bevingede venner har innebygd årsklokke og bryr seg ikke stort om været. De har gjort sitt for i år, og forbereder seg på høst: Noen blir her og noen drar herfra – I disse dager får man bare passe vikeplikten langs veiene våre – og langs krøtterstien utover til Bjørndalen …

Vikeplikt for rypeunger

Vikeplikt for gåsunger

Vikeplikt for krykkjer

Lars og Jann besøker Vestpynten i noen dager – mest regn, men også minst én(!) dag med godt vær i det jeg opplever som tidenes våteste sommer på Svalbard. Vi dro på båttur til Barentsburg med «MS Langøysund» og sightseeing på nesten alle våre 45 km vei – Mangfoldige takk for noen særdeles trivelige dager! 🙂 (Klikk på bildene for å gjøre dem større!)

Lars og Jann ved isbjørnskiltet i Adventdalen

Trivelig middag på Alzheim; Jann, Marit, Hedly og Lars

Lars bader – temperatur i vannet (målt i cm eller °C) på ca +3 …